"Kjøyrer heim til jul"

I timen fikk vi oppgave å oversette engelske julesanger til nynorsk og gruppen min fikk sangen "Driving Home For Christmas" av Chris Rea. En av de fineste julesangene om du spør meg :)

Sånn ser den ut på nynorsk:

Eg køyrer heim til jul
Å, eg kan ikkje vente med å sjå dei andleta
Eg køyrer heim til jul, yeah
Vel, eg køyrer ned den vegen
og det har vore så lenge
Men eg vil vere der

Eg syng denne songen
For å få tida til å gå
Køyrer i min bil
Køyrer heim til jul
Det vil tek litt tid
Men eg vil kome dit

Køen går hele vegen
Å, eg har raude ljos rundt meg
Men straks vil det bli ein motorveg, yeah
Få føtene på hellig jord
Så eg syng for deg
Sjølv om du ikkje kan høyre meg
Når eg kjem igjennom
Og føler deg nær meg
Køyrer i min bil
Eg køyrer heim til jul
Køyrer heim til jul
Med tusenvis av minnar
Eg kikkar bort på føraren ved sida av meg
Han er som meg
Heilt som meg

Å,køen går hele vegen
Eg har raude ljos rundt meg
Køyrer heim til jul, yeah
Få føtene på hellig jord
Så eg syng for deg
Sjølv om du ikkje kan høyre meg
Når eg kjem igjennom
Og føler deg nær meg
Køyrer i min bil

Køyrer heim til jul
Køyrer heim til jul
Med tusenvis av minnar
Eg kikkar bort på føraren ved sida av meg
Han er som meg
Han er på veg heim, køyrer heim
Køyrer heim til jul




Bildet er tatt herfra: http://www.flickr.com/photos/allerleirau/3131341442/

Temporary Home

Little boy, 6 years old
A little too used to being alone
Another new mom and dad, another school
Another house that'll never be home
When people ask him how he likes this place
He looks up and says with a smile upon his face

"This is my temporary home
It's not where I belong
Windows and rooms that I'm passin' through
This is just a stop, on the way to where I'm going
I'm not afraid because I know this is my
Temporary Home."

Young mom on her own
She needs a little help got nowhere to go
She's lookin' for a job, lookin' for a way out
Because a half-way house will never be a home
At night she whispers to her baby girl
Someday we'll find a place here in this world

"This is our temporary home
It's not where we belong
Windows and rooms that we're passin' through
This is just a stop, on the way to where we're going
I'm not afraid because I know this is our
Temporary Home."

Old man, hospital bed
The room is filled with people he loves
And he whispers "don't cry for me
I'll see you all someday"
He looks up and says "I can see God's face"

"This is my temporary Home
It's not where I belong
Windows and rooms that I'm passin' through
This was just a stop,on the way To where I'm going
I'm not afraid because I know this was
My temporary home."

This is our temporary home

* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *

Temporary Home blir sunget av Carrie Underwood og er en av sangene på hennes nye album Play On som kom ut nå i 2009. Jeg valgte denne sangen fordi jeg synes den er så utrolig fin og i tillegg så har den en meningsfull tekst.

Sangen handler om mennesker som går i gjennom en vanskelig periode i livet sitt, men likevel klarer å se positivt på det. Stemningen i sangen er både alvorlig og positiv på en gang. Man blir veldig rolig av å høre på den. Teksten i sangen beskriver mennesker med en utrolig sterk personlighet som til tross for motgang ser veldig positvt på livet. Du trenger ikke noen forkunnskaper for å skjønne budskapet i denne sangen.

Virkemidler som blir brukt i sangen er gjentakelser, ved at de tre personene vi møter sier mer eller mindre det samme. Du klarer veldig lett å visualisere historiene i sangen selv om hver historie blir veldig kort.

Musikken og teksten passer veldig bra sammen. Musikken skaper en sinnsro som man også føler at personene i teksten også har, og derfor blir det lett å sette seg inn i sangen. Selv om man hører at sangen er dyp og alvorlig, er ikke musikken veldig dyster, og det passer bra med hvordan man oppfatter teksten.

Det er ikke så mye samfunnskritikk i sangen, men mer en oppfordring om å se lyst på livet og tenke at alt løser seg til slutt :)

(Bildet er tatt herfra: http://www.flickr.com/photos/carlosjtj/4053703426/ )

Filmanmeldelse: Flammen og Citronen

"Flammen og Citronen" en dansk krigsfilm fra 2.verdenskrig. Vi befinner oss på slutten av okkupasjonen, nærmere bestemt i 1944, og vi følger to dyktige motstandshelter fra Danmark. De jobber for en av de mest kjente motstandsgruppene i Danmark, som gikk under navnet Holger Danske. "Flammen" og "Citronen" er kodenavnene til hovedpersonene, som for øvrig er spilt av Thure Lindhardt og Mads Mikkelsen. De er drevne motstandsarbeidere som likviderer de som driver med sabotasje virksomhet, hovedsakelig danske medborgere som hjelper og samarbeider med nazister. De dreper kaldblodig og på ordre fra overordnede i organisasjonen de jobber for. Det blir satt lite spørsmål til ordrene de får, og etter hvert som krigen setter dype spor i karakterene blir de tvunget til å ta et oppgjør med det de driver med og om det virkelig er det beste for fedrelandet.

”Flammen og Citronen” er regissert av Ole Christian Madsen og produsert av Nimbus Film Productions. Filmen varer i litt over 2 timer, men du glemmer tiden når du ser på fordi du blir så dratt inn i handlingen.

Det er ikke bare fokus på det rent historiske, men også følelseslivet til hovedpersonene og hvordan krig påvirker personene som medvirker i den. Dette resulterer i en del sterke scener med fantastiske skuespillerprestasjoner. Du føler virkelig at du er på 1940-tallet med troverdige kulisser og karakterer. Det tekniske i filmen virker veldig bra sett gjennom mine øyne og det var mange bra effekter. Som alle krigsfilmer er stemningen i filmen dyster og dramatisk og speiler en verden som virker helt surrealistisk for oss, en verden i krig. En krig setter hele tilværelsen på hodet og forandrer personene og samfunnene som er involvert. I krig og kjærlighet er alt lov, og denne filmen omhandler begge deler. Både karakterene i filmen og seeren av filmen blir nødt til å ta standpunkt i disse vanskelige temaene hvor det er lett å trå feil. Alt i alt en fantastisk film som er verdt å få med seg, uansett om du er interessert i 2.verdenskrig eller ikke.


(Bildet er tatt herfra:
http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/thumb/3/3d/Flammen_&_Citronen.jpg/200px-Flammen_&_Citronen.jpg )

SAMMEN ER VI ÉN OG ÈN

”Sammen er vi én og én” av Sverre Henmo er en kjærlighetsroman som handler om det å vokse opp og være forelsket. Boken er skrevet i 1999 og er debutboken til forfatteren. Den er veldig lettlest og sidene flyr fort av gårde, men den kan være en smule kjedelig til tider, og i store deler flyter historien over i en lang rekke med fester.

Hovedhistorien i denne boken er en typisk klisjé: den litt ”nerdete” gutten faller for den kule jenta. Jeg har ikke noe som helst imot klisjeer, hvis forfatteren skriver på en bra måte som fenger og drar deg inn i historien, men jeg fikk dessverre ingen sånn følelse av å lese denne boken.

Vi følger Anders og hans opp- og nedturer gjennom boken. Det som drar deg videre i historien er nysgjerrigheten om hvordan det går med Maria og Anders på slutten. Frampekene som forfatteren gir leseren, skaper en ”tørst” etter å vite om de ender opp sammen eller ikke. Handlingen er noen ganger litt forvirrende på grunn av at den hopper frem og tilbake i tid. Frampekene er markert med kursiv, men på slutten så var forfatteren veldig ukonsekvent med bruken av kursiv så da faller man rett og slett ut og mister tidsperspektiv.

Dette er en helt grei ungdomsroman siden den er lettlest og handler om temaer som er aktuelle når du er ung, men nå skal jeg ikke dra alle ungdommer under samme kam. Unge er jo like forskjellige individer de også som liker forskjellige ting. Noen liker bøker med mange beskrivelser, mens andre liker at det er litt mer rett på sak og at det står ting mellom linjene. Hvis du er i den sistnevnte kategorien, er dette en passende bok for deg. Og hvis du er i den første kategorien, finn deg en annen bok!

Bildet er tatt herfra: http://www.flickr.com/photos/maarts/2321740337/

Seks ord er alt du trenger!

"Du trenger ikke mer enn seks ord" er det en bok som heter. Så nå tenkte jeg å sjekke om det er sant. Kan man virkelig skrive en historie med bare seks ord, og blir den bra?

Først og fremst vil jeg si at jeg stiller meg veldig positivt til mikronovelle konseptet. Det gir mye rom for egen tolkning, og det er garantert at ingen kommer til å se historien på samme måte, noe som kan være både positivt og negativt. Når man skriver en mikronovelle er det viktig å velge ordene sine med omhu. Hvis du ikke passer på hvilke ord du tar i bruk, er det fort at teksten misforstås eller rett og slett blir dårlig. Det du skriver bør både peke fremover og bakover eller gi noe å dikte videre på.
Jeg tror denne tekstformen vil være lettere å få til for unge folk siden vi er vant til å bruke forkortelser og uttrykke oss med få ord gjennom blant annet msn og sms.
Å skrive mikronovelle kan også være bra skrivetrening. Da får man øvd på å være kort og presis i språket og ikke vasse rundt i grøten og kjøre smør på flesk.


Aftenposten tok opp dette temaet for ett års tid siden og de hadde med blant annet disse mikronovellene:

* Flørtet. Forført. Forfulgt. Fanget. Fornedret. Forlatt.
* Sammen om bruddet. Alene om sammenbruddet.

* Fødtes. Skrek. Elsket. Skrek. Døde. Stillhet

Selv om de er korte så forteller de likevel en historie. Fantastisk sjanger! Min favoritt er kanskje den siste siden den forteller om et helt liv.

Så da må jeg vel kanskje hive meg ut i det her jeg også..

Sjelden alene. Aldri forlatt.Alltid ensom.

Oi, det var litt morsomt å lage mikronoveller, nå fikk jeg blod på tann! Lager like så godt en til jeg mens jeg er i gang :)

Han slo. Hun skrek. Blodet sprutet .

Kanskje ikke så veldig koselige historier akkurat, men pytt sann, livet er ikke alltid herlig.

Hva var din tolkning av mikronovellene mine?

Bildet er tatt fra: http://www.flickr.com/

Hvor ville vi vært uten norskfaget?

De aller fleste norske elever får norsk inn med morsmelken, så skulle man da tro at det er nødvendig å lære norsk på skolen? Burde man ikke kunne sitt eget språk allerede? Vel, sannheten er at det er en del som hverken snakker eller skriver bra norsk. (Ikke at alt vi lærer i norskfaget er å grammatikk, på langt nær!) Jeg sier ikke at det ikke er nyttig, for det er det så absolutt, men man blir litt lei av å sitte å repetere hva et substantiv er hele barneskolen.. Satt det kanskje litt på spissen her, men litt overdrivelser er på sin plass i et aldri så lite halvironisk blogginnlegg.
Men man lærer jo som sagt ikke bare kjedelige og unyttige ting i norsken! Jeg kan jo riktignok prate og skrive norsk, men hvis ikke jeg hadde lært de forskjellige sjangrene på skolen hadde jeg ikke hatt sjangs i havet til å produsere en bra tekst uansett hvor stort ordforråd jeg hadde hatt og hvor flink jeg hadde vært til å bygge opp setninger. Tekst trenger jo struktur.
Så uten norskfaget hadde jeg nok ikke kommet så langt!

Blogging er ikke et helt nytt konsept for meg. Dette er vel den tredje bloggen min tror jeg, men det er første gang jeg har en norskblogg. Så det kan bli spennende. Hurra for en annerledes og morsom norskoppgave!

Bildet er tatt fra: http://www.flickr.com/photos/oldflints/3539175858/