Seks ord er alt du trenger!

"Du trenger ikke mer enn seks ord" er det en bok som heter. Så nå tenkte jeg å sjekke om det er sant. Kan man virkelig skrive en historie med bare seks ord, og blir den bra?

Først og fremst vil jeg si at jeg stiller meg veldig positivt til mikronovelle konseptet. Det gir mye rom for egen tolkning, og det er garantert at ingen kommer til å se historien på samme måte, noe som kan være både positivt og negativt. Når man skriver en mikronovelle er det viktig å velge ordene sine med omhu. Hvis du ikke passer på hvilke ord du tar i bruk, er det fort at teksten misforstås eller rett og slett blir dårlig. Det du skriver bør både peke fremover og bakover eller gi noe å dikte videre på.
Jeg tror denne tekstformen vil være lettere å få til for unge folk siden vi er vant til å bruke forkortelser og uttrykke oss med få ord gjennom blant annet msn og sms.
Å skrive mikronovelle kan også være bra skrivetrening. Da får man øvd på å være kort og presis i språket og ikke vasse rundt i grøten og kjøre smør på flesk.


Aftenposten tok opp dette temaet for ett års tid siden og de hadde med blant annet disse mikronovellene:

* Flørtet. Forført. Forfulgt. Fanget. Fornedret. Forlatt.
* Sammen om bruddet. Alene om sammenbruddet.

* Fødtes. Skrek. Elsket. Skrek. Døde. Stillhet

Selv om de er korte så forteller de likevel en historie. Fantastisk sjanger! Min favoritt er kanskje den siste siden den forteller om et helt liv.

Så da må jeg vel kanskje hive meg ut i det her jeg også..

Sjelden alene. Aldri forlatt.Alltid ensom.

Oi, det var litt morsomt å lage mikronoveller, nå fikk jeg blod på tann! Lager like så godt en til jeg mens jeg er i gang :)

Han slo. Hun skrek. Blodet sprutet .

Kanskje ikke så veldig koselige historier akkurat, men pytt sann, livet er ikke alltid herlig.

Hva var din tolkning av mikronovellene mine?

Bildet er tatt fra: http://www.flickr.com/

Hvor ville vi vært uten norskfaget?

De aller fleste norske elever får norsk inn med morsmelken, så skulle man da tro at det er nødvendig å lære norsk på skolen? Burde man ikke kunne sitt eget språk allerede? Vel, sannheten er at det er en del som hverken snakker eller skriver bra norsk. (Ikke at alt vi lærer i norskfaget er å grammatikk, på langt nær!) Jeg sier ikke at det ikke er nyttig, for det er det så absolutt, men man blir litt lei av å sitte å repetere hva et substantiv er hele barneskolen.. Satt det kanskje litt på spissen her, men litt overdrivelser er på sin plass i et aldri så lite halvironisk blogginnlegg.
Men man lærer jo som sagt ikke bare kjedelige og unyttige ting i norsken! Jeg kan jo riktignok prate og skrive norsk, men hvis ikke jeg hadde lært de forskjellige sjangrene på skolen hadde jeg ikke hatt sjangs i havet til å produsere en bra tekst uansett hvor stort ordforråd jeg hadde hatt og hvor flink jeg hadde vært til å bygge opp setninger. Tekst trenger jo struktur.
Så uten norskfaget hadde jeg nok ikke kommet så langt!

Blogging er ikke et helt nytt konsept for meg. Dette er vel den tredje bloggen min tror jeg, men det er første gang jeg har en norskblogg. Så det kan bli spennende. Hurra for en annerledes og morsom norskoppgave!

Bildet er tatt fra: http://www.flickr.com/photos/oldflints/3539175858/